
Altså… jeg trodde egentlig [forrige film] var bunnen av det emosjonelle sluket vi skulle gjennom, men tydeligvis hadde regissøren spart ett ekstra spark i mellomgulvet. Wake Up Dead Man er både større og mer kaotisk enn forgjengeren, men også mer fokusert der det faktisk teller. Filmen veksler mellom å være en hyperstilistisk actionbegravelse og en halvt eksistensiell krimwestern, og på et eller annet merkelig vis funker det meste. Ikke alt – la oss være ærlige, noen av scenene roper “jeg vil være ikonisk!” litt høyere enn nødvendig – men når filmen treffer, treffer den hardt. Fine skuespillerprestasjoner og en relativt morsom film, Anbefales.


En film som kryper inn under huden og bare blir sittende der. Den er treg på den helt riktige måten, som om hver scene puster inn tomhet og ensomhet. Atmosfæren er så trykkende at jeg nesten følte meg som en del av spøkelset selv. Visualene er enkle, men urovekkende presise, og lyddesignet gjør resten av jobben. Det er sjelden en film klarer å være så stille og samtidig så skremmende. Pulse traff meg hardere enn forventet — en slags melankolsk katastrofestemning som ikke helt slipper taket. Det er kanskje ikke en film for alle, men for meg var den nesten perfekt. Ps: Har grubla litt over den og den er rett og slett perfekt.

Har tenk å begynne på serien, så måtte rewatche denne bangeren først! Se serie reviewen på serialized.