Stalker

Dette er den fjerde gangen jeg ser denne filmen, tror jeg, mine ærede venner... og hver eneste gang, slik som ofte skjer med god kunst, bemerker jeg meg noe nytt... min velsynte venn... Det var ei lenge siden jeg ble introdusert til Tarkovsky sine filmer, høsten to tusen en og tyve, så jeg Stalker for første gang, og jeg skjønte ingenting... men mine kjære venner, jeg ble jammen meg nysgjerrig... og jeg er evig takknemlig...! Ingen film før eller siden, har sendt meg ned et hull av kunstfilm der jeg forsøkte å emulere hva jeg følte første gang jeg så denne, jeg hoppet meg på mer Tarkovsky så fort som mulig, og mitt syn på film, og kunst, endret seg drastisk, mine venner... på godt, og som oftest på vondt, for en skuffelse at det ei er av denne kvalitet treffer meg, en ufrivillig sammenligning slår meg desverre, med hver film... ingen kunst er som denne kunst... mine venner...! Jeg skal si, det betyr ei at jeg hater all annen film, tvert imot, jeg har lært å se etter hva jeg liker, mine venner, jeg har lært at ingenting har noen betydning utenom følelsen, og den kan komme i alle innpakninger... kjære venner...! Jeg vet at jeg ei sier noe om filmen, og det akter jeg heller ikke å gjøre, min agenda er ei å finne svaret på hva Stalker omhandler, min oppgave er å nyte den, og det gjør jeg... men jeg må innrømme, å se den uten å gudommeliggjøre Stalker-karakteren, og se på karakterene som kun karakterer, og ikke ideer, det klarer jeg ikke... jeg har min tolkning, men den skal forbli min... min grådige venn... For å avslutte skal jeg kanskje bryte det jeg skrev i mitt forrige paragraf, pretensiøse individer får bryte regler, det fortalte alltid min mor meg, og det jeg skal bryte er ideen om å ikke si noe, og jeg vil si en ting... men før det; jeg vet ei hvor lenge tankens år varer, kanskje et år, kanskje mer, men jeg skal forsøke å opprettholde denne tradisjon, med denne film, nemlig, skrive den tingen jeg bemerket meg mest på mine mange rewatches, hva jeg syntes var vakrest, og kanskje hva jeg syntes var mest spennende... hvem vet, dette er min dagbok, kjære dagbok, kjære venner... Nå skal jeg si hva jeg syntes var vakrest denne gang. Den ene singulære planten, som bades i lys, for så å omfavnes av mørket, for så å repetere denne syklus, i kanskje 2 minutter... det traff meg virkelig dagen i dag... min grønnfingrede venn... Tjue fingere I hvert øyehull Ansikt rives opp Jeg kan se Det var også en fryd å se denne på lerret... for en fryd... vakkert! Muligens derfor sentimentaliteten er til å sniffe... mine rørte venner... Takk til Tarkovsky for å gjøre meg utrolig slitsom og irriterende å snakke med om film og kanskje generelt også...! Mine kjære, ærede, venner. #TankensÅr #ÆrlighetensÅr #SeKlart #TjueTjueFire #Stalker #Gud #Jesus #Forfatter #Forsker #IContainMultitudes #BobDylan #MineMangeSiderKanEiEksistereSammen #Telepati #Kino #Cinemateket #LittDårligeSeterMenDetGårGreit #Banan #NorskTekst? #Matt #Markus #Swag