Look Back

Jeg har en norsk fagsamtale i morgen som jeg egentlig ikke er klar til i det hele tatt, har brukt sånn ca 2-3 timer på å skrape sammen en kort presentasjon, også har jeg brukt rundt 1 time på å forberede meg til selve spørsmålene. Det store spørsmålet nå er: «Noah. Hvorfor ser du på en film isteden for å øve?», svaret mitt er: … 👀. Uansett, jeg skrev en norsk analyse om one shotten denne filmen er gjenskapet fra. Nå mener jeg ikke å høres cocky ut, men overraskende nok fikk jeg bare en 4 for analysen min, når jeg vanligvis pleier å få 6 for tekst arbeidet mitt i norsk. Sånn! Nå har jeg knyttet denne filmen opp til noe med norsk å gjøre. Og her er analysen jeg skrev (om selve boka, ikke filmen(SPOILER WARNING ‼️ )): **Kunst som bygger broer: en analyse av «Look Back» ** «Look Back» er en utrolig og personelig fortelling skapt av japansk kunstner og forfatter Tatsuki Fujimoto, kjent for sine vakkere og emosjonelt råe arbeid som «Chainsaw Man» og «Goodbye, Eri». Utgitt som en selvstendig tegneserieroman i juli 2021, skiller «Look Back» seg ut med sin stille, intime fortellerstil. I stedet for voldsom action, finner historien sin styrke i små blikk, lange stillheter og det skjøre båndet mellom to unge kunstnere. Boken er orginalt utgitt på japansk som deretter ble oversatt til engelsk av Amanda Haley. Alle sitater oversetter jeg til min beste evne for å beholde meningene og den litterære dypden i teksten. Handlingen følger Fujino og Kyomoto, to jenter som møtes gjennom at begge tegner for skoleavisen sin tegneserieseksjon. Fujino er først overleggende best, men blir raskt truet av Kyomotos detaljerte tegninger, som får Fujino til å føle seg liten og dårlig. "Kyomoto sin kunst... den er mye bedre enn min." tenker Fujino etter å ha sett Kyomotos arbeid for første gang. Fra rivalisering vokser en respekt, som gradvis utvikler seg til et dypt vennskap og samarbeid om en felles drøm om å lage tegneserier sammen. Etter flere år med samarbeid velger Kyomoto å ta sin egen vei og drar på en kunstskole hvor hun senere blir knivstukket og dør. «Look Back» er en historie om tap, å vokse opp, og å bevege seg fremover. Hovedtemaene i «Look Back» er som sagt utforskning av tap, kreativitet, ensomhet og skyld, men dypere sett handler det om minner, kunst, og tilfeldighetene som binder menneskers liv sammen. Det er en fortelling om hvordan det å skape kunst er å skape mening i en verden som til tider virker tom. Som det sies et sted i boken: "Hvorfor tegner du?", det er et spørsmål som aldri får et klart svar, fordi det kanskje ikke finnes ett. Noen ganger gjør vi ting, ikke fordi de er logiske eller enkle, men fordi hjertet vårt ønsker det. Møte til Fujino og Kyomoto føles nesten ut som skjebne: en utadvendt, populær jente som møter en lukket, sjenert introvert, og hvordan kunst bygger en bro mellom dem. Som Fujimoto selv har hintet på gjennom karakterenes navn, FUJIno og kyoMOTO, kan Look Back tolkes som en personlig fortelling om Fujimoto sin egne kamp mellom ambisjon og kjærlighet til kunst. Mye av magien i Look Back ligger i hvordan Fujimoto skildrer den kreative prosessen. De tekstløse sekvensene hvor jentene sitter i rommene sine og tegner, mens årstidene flyr forbi er en av bokens mest kraftfulle deler som viser deres økende vennskap og dedikasjon. Dems isolerte, stille timer med tegnebrettet formidler mer om lidenskap og ensomhet enn lange dialoger kunne gjort. Disse øyeblikkene minner sterkt om følelsen av å være låst inne i sitt eget hode, på godt og vondt, en kamp enhver kreativ person kjenner seg igjen i. Fujimoto viser også hvordan læring og mestring ikke er lineære prosesser. Etter Fujinos første møte med Kyomotos overlegne kunst, opplever hun det mange kreative mennesker frykter: «veggen». Hun blir tvunget til å innse sine egne begrensninger, akkurat som når man møter ekte motstand i utviklingsprosesser. Det er en viktig påminnelse om at vekst skjer med motgang, ikke i komfortsonen. Når tragedien rammer og Kyomoto dør i en knivstikking blir Look Back mye mer enn en historie om kunstnerskap. Den blir en utforskning av anger og alternativer, den uunngåelige, smertefulle tanken på "hva hvis". Hadde Fujino vært der, kunne hun kanskje reddet henne. Eller kanskje ikke. Hjernen bygger fantasier for å dempe smerten. Eller forsterke den. Gjennom Fujinos refleksjoner over fortiden, griper Fujimoto tak i ideen om å se på livet slik man kan redigere en tegning: viske ut, tegne på nytt, gjøre bedre. Men virkeligheten, i motsetning til kunst, kan ikke redigeres. Alt vi kan gjøre er å ta en "Look Back" og lære å leve med det vi finner der. Selv om Look Back hovedsakelig er en hyllest til kunst og vennskap, er det også en historie som viser egoets rolle i kreative prosesser. Fujino starter reisen som en som tegner for å bli best, for å rik og kjent, men ender opp med å tegne fordi Kyomoto eksisterte, fordi forbindelsen mellom dem gjorde det meningsfullt. "Noen ganger har vi ikke et svar på hvorfor vi gjør noe, vi gjør det bare fordi hjerte sier vi vil", dette beskriver perfekt Fujinos utvikling. Visuelt sett er «Look Back» mesterlig. Fujimoto utnytter ulikheter i stil og utsnitt til å gi både karakterene og bakgrunnene deres egen følelse. Gjennom alle arbeidene til Fujimoto kan man lett se hvordan film påvirker kunsten hans, kunsten til Fujimoto er det nærmeste film man får på papir på grunn av den utrolig cinematiske tegne stilen og panelleringen hans. Riktignok har noen kritisert karakterdesignene for å være for like, spesielt etter «tidsjumpet» (det store mellomrommet hvor de går fra barn til unge voksene), noe som kan gjøre det forvirrende å skille dem, men tilsammen fungerer den visuelle historiefortellingen ekstremt bra, og Fujimoto fortsetter å vise hvorfor han er en av de beste unge historiefortellerne og kunstnerne i vår tid. Den tause sekvensen der Fujino løper gjennom regnet i fortvilelse, eller Kyomoto som nølende forlater huset sitt for å møte Fujino første gang, er øyeblikk som fester seg i minnene til leseren og blir der lenge etter de er ferdige med å lese. Slutten av Look Back er uklar. Det overlates til leseren om enkelte scener er virkelige eller fantasier, skapt av anger og sorg. Akkurat som kunst kan være både realistisk og surrealistisk, utforsker Fujimoto hvordan minner, drømmer, følelser og virkelighet glir over i hverandre. Er Kyomoto virkelig reddet, eller er det bare Fujinos måte å finne trøst på? Look Back er ikke bare en fortelling om to jenter som tegner manga. Det er en hyllest til kunstens evne til å forbinde mennesker, en refleksjon over tap, vekst og det å finne mening i tilsynelatende meningsløse handlinger. Det er en historie som ikke nødvendigvis gir klare svar, men som i stedet inviterer til å kjenne, reflektere, og kanskje, bare kanskje, å tilgi seg selv for alt det som kunne ha vært.