Interstellar

Når jeg så denne for omkring 2 år siden kunne jeg så og si null om film. Dette var første film som ga meg en ordentlig åpenbaring om at film er magi og at jeg hadde gått glipp av så insane mye bra filmer gjennom oppveksten. Den var klink 5 stjerner da, og den ble sett på en Macbook på et tog av alle steder. Etter å ha sett den nå i 70mm på Cinemateket er den bare en enda mer klink 5 stjerners. Docking-scenen og egentlig hele svart hull delen av filmen ga meg lyst til å runke av meg både pikken og begge ballene. Subbene i teket og vibrasjonen i setet mitt ga meg en form for euforia jeg ikke visste fantes. Hans Zimmer er en gud når det kommer til musikk, denne scoren er faktisk så historisk bra. Tror jeg og Jens genuint hitta nirvana i den svette teket salen der vi satt i hjørnet, locka inn som faen på skjermen.  Er enig i at filmen har visse plotholes og at det hele er ganske føkka og random som at Murphy forstod alt Cooper gjorde.. Men noen filmer, spesielt Interstellar, er faen ikke ment til å over-analyseres, og heller bare ment til å nytes og sette pris på mesterverket som vises på det store lerretet foran øynene dine. Jeg elsker alt ved denne filmen her. Kunne klagd hvis jeg ville nørde ned i detaljene, men det skal man ikke engang orke å prøve på ved en film så vakker og syk som denne.  Ps. Cinemateket i Bergen er lowkey balle i forhold til Oslo sin, hva er greia med det egt