The Beast

Ville du fjernet menneskelig frykt og lidelse hvis du kunne? Bonello argumenter imot og gjør så svært overbevisende. Frykten er en del av menneskers bevissthet. Han viser at annerkjennelse av risiko og frykten for kjærlighet er drivende. Uten frykt for å miste, kan du da egentlig elske, og kan du da egentlig føle? "To love at all is to be vulnerable. Love anything and your heart will be wrung and possibly broken. If you want to make sure of keeping it intact you must give it to no one, not even an animal. Wrap it carefully round with hobbies and little luxuries; avoid all entanglements. Lock it up safe in the casket or coffin of your selfishness. But in that casket, safe, dark, motionless, airless, it will change. It will not be broken; it will become unbreakable, impenetrable, irredeemable. To love is to be vulnerable." En film med mange elementer og tidslinjer som etterhvert glir sømløst sammen. Ingen garanti for at alt henger på greip etter første gang, kanskje heller ikke andre, men er det en ting filmen presser fram er der følelser. Kjærlighet, frykt, tomhet, sliter med å komme på en film med et bredere spekter av følelser. Lea Seydoux gjør sitt livs beste rolle, og det er absolutt ingen selvfølge når hun spiller tre personligheter, og veksler med språk. Det samme gjelder MacKay og han gjør også en bunnsolid prestasjon. Dritfett, dritskummelt og definitivt tankeprovoserende. Måtte sitte i gode 30 minutter etter. Tviler på at det er siste gang jeg ser denne.