Det er nesten vanskelig å tro at en så kort film kan føles så episk. Black Angel er som et tapt fragment fra en helt annen filmverden – en middelaldersk drøm som flyter mellom lys, tåke og noe som føles som ren mytologi. Den har den sjeldne evnen til å virke både enkel og uendelig, som om den fortsetter å leve utenfor rammen.
Den håndholdte, nesten maleriske stilen gir filmen et tidløst preg, og Patrick du Naires mystiske score gjør opplevelsen enda mer hypnotisk. Det er så mye atmosfære her at jeg skulle ønske filmen var en hel spillefilm bare for å kunne bli værende i universet litt lenger.
For meg er dette en av de vakreste og mest undervurderte fantasy-fortellingene som finnes. En liten, trolsk perle jeg ikke kommer til å glemme.
Det er nesten vanskelig å tro at en så kort film kan føles så episk. Black Angel er som et tapt fragment fra en helt annen filmverden – en middelaldersk drøm som flyter mellom lys, tåke og noe som føles som ren mytologi. Den har den sjeldne evnen til å virke både enkel og uendelig, som om den fortsetter å leve utenfor rammen.
Den håndholdte, nesten maleriske stilen gir filmen et tidløst preg, og Patrick du Naires mystiske score gjør opplevelsen enda mer hypnotisk. Det er så mye atmosfære her at jeg skulle ønske filmen var en hel spillefilm bare for å kunne bli værende i universet litt lenger.
For meg er dette en av de vakreste og mest undervurderte fantasy-fortellingene som finnes. En liten, trolsk perle jeg ikke kommer til å glemme.
