Hadde glemt at jeg solgte rettighetene til diktene mine til Aune Sand på ungdomsskolen. Men koselig at det ble noe ut av dem.

-

Ok det tirsdag 18. februar 2025. Jeg har sovet på filmen og tenkt litt og kommet frem til dette;

Filmen har overraskende mye positivt ved seg. Altså det er utrolig hva en bunt 35-millimeter film og litt visuell ambisjon kan gjøre med et prosjekt. For dette er genuint flott å se på. Nå gjør ikke det på noen måte filmen bra, men det skiller den fra majoriteten av "dårlig" film vi har fått trykket i oss i de 30 årene som har gått siden Dis: En Historie Om Kjærlighet kom ut. Den har også et ganske inspirert lyddesign. Dessuten er filmen helt særegen(igjen i kontrast med mye annen dårlig film) og Aune Sand har en helt egen tilstedeværelse på skjermen. Han har det jeg liker å kalle Steven Seagal-effekten. På ingen måte en god skuespiller, men det er utrolig vanskelig å ikke la seg underholde. Og til syvende og sist sitter det mye lenger inne å kalle det dårlig enn alle ansiktsløse skuespillere som blander seg inn i mengden.

Men dette er jo ikke særlig bra da. De første 20 minuttene i Kairo er friske nok, men etterhvert får man fryktelig følelsen av at de har spilt inn hele filmen først og så skrevet monologene. Og monologer er alt du får innblikk i disse forelskede menneskenes liv(det er ikke en eneste diegetisk replikk i hele filmen). Problemet er bare at alle monologene bytter mellom å forklare nøyaktig hva som skjer på skjermen og å forsvinne på meningsløse sidespor som ikke forteller særlig mye heller. For å gjøre det litt verre er det ingen av karakterene som faktisk virker forelsket og mesteparten av tiden sitter jeg og ser på en film hvor Aune Sand og Einar Lund kliner med ukomfortable damer. Spesielt den "mexicanske bartenderen Maria" fikk jeg vondt av å se på.

Er dette "TIDENES NORSKE KALKUNFILM!! DU VIL IKKE TRO HVOR DÅRLIG DET ER"? Nei, det er nok ikke det. Dette har tross alt mye mer ambisjon enn nær alle norske katastrofefilmer vi må tvinge oss igjennom for å "støtte norsk film". For å si det sånn: Jeg ser mye heller Dis 2 enn Troll 2 10 av 10 dager i uka.

Hadde glemt at jeg solgte rettighetene til diktene mine til Aune Sand på ungdomsskolen. Men koselig at det ble noe ut av dem.

-

Ok det tirsdag 18. februar 2025. Jeg har sovet på filmen og tenkt litt og kommet frem til dette;

Filmen har overraskende mye positivt ved seg. Altså det er utrolig hva en bunt 35-millimeter film og litt visuell ambisjon kan gjøre med et prosjekt. For dette er genuint flott å se på. Nå gjør ikke det på noen måte filmen bra, men det skiller den fra majoriteten av "dårlig" film vi har fått trykket i oss i de 30 årene som har gått siden Dis: En Historie Om Kjærlighet kom ut. Den har også et ganske inspirert lyddesign. Dessuten er filmen helt særegen(igjen i kontrast med mye annen dårlig film) og Aune Sand har en helt egen tilstedeværelse på skjermen. Han har det jeg liker å kalle Steven Seagal-effekten. På ingen måte en god skuespiller, men det er utrolig vanskelig å ikke la seg underholde. Og til syvende og sist sitter det mye lenger inne å kalle det dårlig enn alle ansiktsløse skuespillere som blander seg inn i mengden.

Men dette er jo ikke særlig bra da. De første 20 minuttene i Kairo er friske nok, men etterhvert får man fryktelig følelsen av at de har spilt inn hele filmen først og så skrevet monologene. Og monologer er alt du får innblikk i disse forelskede menneskenes liv(det er ikke en eneste diegetisk replikk i hele filmen). Problemet er bare at alle monologene bytter mellom å forklare nøyaktig hva som skjer på skjermen og å forsvinne på meningsløse sidespor som ikke forteller særlig mye heller. For å gjøre det litt verre er det ingen av karakterene som faktisk virker forelsket og mesteparten av tiden sitter jeg og ser på en film hvor Aune Sand og Einar Lund kliner med ukomfortable damer. Spesielt den "mexicanske bartenderen Maria" fikk jeg vondt av å se på.

Er dette "TIDENES NORSKE KALKUNFILM!! DU VIL IKKE TRO HVOR DÅRLIG DET ER"? Nei, det er nok ikke det. Dette har tross alt mye mer ambisjon enn nær alle norske katastrofefilmer vi må tvinge oss igjennom for å "støtte norsk film". For å si det sånn: Jeg ser mye heller Dis 2 enn Troll 2 10 av 10 dager i uka.

This is the most insane thing to leave Norway since the Vikings.

Most people aren’t familiar with Aune Sand, but he’s a small time celebrity in Norway and maybe the weirdest most stereotypical “artiste” you’re ever gonna see, after he made this movie he became a laughingstock for a whole nation and he’s been capitalizing on it ever since, this is a badly shot nonsensical love story, with the worst monologue in history of cinema.

You should watch it, you shouldn’t but still.

This is the most insane thing to leave Norway since the Vikings.

Most people aren’t familiar with Aune Sand, but he’s a small time celebrity in Norway and maybe the weirdest most stereotypical “artiste” you’re ever gonna see, after he made this movie he became a laughingstock for a whole nation and he’s been capitalizing on it ever since, this is a badly shot nonsensical love story, with the worst monologue in history of cinema.

You should watch it, you shouldn’t but still.